Tid – et viktig verktøy

Fellen med å tenke at du skal bygge fjøs bare en gang, er at det blir viktig å «passe på» slik at en får med alt som hører til en «moderne og fremtidsrettet» løsning – når en først skal bygge. Ved å tenke lønnsom utvikling over tid kan du lage en plan der noe tas nå og noe seinere. Tid har dermed blitt et kraftig verktøy i omleggingsarbeidet. Kostnader kan fordeles over tid, og resultatet er økt lønnsomhet og redusert økonomisk risiko. Det krever imidlertid en god langtidsplan der bonden sjøl står i sentrum for endringsprosessen og er tydelig i alle sine bestillinger.

Forprosjektfasen

I forprosjektfasen er hensikten er å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for om en skal bygge en konkret fjøsløsning eller ikke. Det er vanlig å starte med en kravspesifikasjon, få opp noen alternative skisser og evaluere disse. Husk at i den tidlige fasen er det ikke noen vits i å drive med veldig detaljert planlegging av en enkelt løsning siden fokuset er overordnede valg. Husk at det er i denne fasen at du kan spare inn mange millioner, og om du hopper over dette trinnet mister du også et viktig sammenligningsgrunnlag, samtidig som du i praksis kanskje bygger opp et «luftslott» som det kan være vanskelig å nedskalere seinere.

Husk også at dersom forretningsideen innebærer å øke produksjonsvolumet, så har også veksten i seg sjøl en kostnad; bygningene blir dyrere, en får økte jordog kvotekostnader, og det kreves mer tekniske løsninger både innen- og utendørs. Mange bygger avansert og dyrt «tidlig», men dette belaster likviditeten tungt. Greier en å «ta unna» volumveksten med enkle eller eksisterende tekniske løsninger har det stor betydning for lønnsomheten.

«Tæring etter næring» – et eksempel

Mange bruk med mindre kvoter driver godt, men ser at det er vanskelig å finne rom for investeringer til et nytt fjøs. De kan sitte på teknisk sett ok bygningsmasse som bør nyttiggjøres. Noen finner sin løsning med fôringsliggebås, men mange ønsker å bygge med ordinære liggebåser. Disse er imidlertid vesentlig mer plasskrevende. Dersom eksisterende bygg er teknisk solid, kan en ofte bygge til et tilbygg med liggebåser og fortsatt fôre på eksisterende fôrbrett. Ønsker en å «frigjøre » seg mer fra gamlefjøset, kan en fin måte være å bygge en ny mjølkekuavdeling komplett med fôrbrett. Denne kan være et tilbygg til eksisterende fjøs i fortsettelsen av det gamle fôrbrettet slik at dagens fôringslinjer kan brukes videre.

Prioriter fjøskassa

Det er mye å spare på å mekanisere tilbygget/nybygget så enkelt som mulig for «raskt» å kunne betale ned mye av dette bygget.

Sjølve bygningen bør prioriteres da det er «fjøskassa» som utgjør den egentlige løsdrifta – og er vanskelig å «ettermontere». Ved å velge enklere teknikk i første omgang, for eksempel en mjølkestall, får du også muligheten for å prioritere flere båser i nybygget – og legger bedre til rette for fremtidig volumvekst. Sjøl om gamlefjøset er «slitent», kan en normalt ta ut en restverdi i form av en enkel ombygging til ungdyr, kalv og sinkyr. Deretter kan trinn to etter noen år være å få disse dyra over i løsdrift, eventuelt i et nytt tilbygg. Så kommer en ny nedbetalingsperiode før en eventuelt tar et teknikkløft, for eksempel går fra mjølkestall til mjølkerobot. Ved å ta investeringene over tid i denne rekkefølgen, maksimeres både inntektene og fjøsets «betalingsevne », samtidig som likviditeten ivaretas.

Betal ned gjeld

Den beste forberedelsen til neste punkt i langtidsplanen, er å betale ned gjeld. En vil også være mer forberedt til å takle de uforutsette hendelsene som måtte komme. Å bygge fjøs handler derfor også om å bygge seg et «godt liv» som bonde, ikke bare på grunn av bedret arbeidsmiljø og dyrevelferd, men også fordi «tæring etter næring» strategien gir en mer robust og tilpasningsdyktig helhetlig økonomi på gården.

Unngå også en jakt på flest mulig tilskuddskroner fra Innovasjon Norge. For hver krone du får i investeringstilskudd må du jo i praksis stille med det dobbelte sjøl, og totalgjelda blir større og lønnsomheten lavere. Planlegg heller et mer nøkternt bygg kun med de tekniske løsningene du trenger i dag.

Mulig å bedre lønnsomheten med 200–400 000 kr

Når du nå har jobbet deg gjennom alle de nødvendige forutsetningene, planene og momentene så langt, har du kommet til et punkt der du kan bestemme deg for om dette er noe du ønsker å legge den første grunnsteinen for – eller ikke. Om du ikke er fornøyd med «pakka» så langt, er det mulig å gå nye runder. I svært mange tilfelle, er det et potensial til å bedre lønnsomheten med 200–400 000 kr årlig ved å legge opp til en mer tålmodig trinnvis omlegging til løsdrift.

Tidlig i alle former for prosjekter er det vanlig at en fokuserer på hvordan bygningsmassen og mekaniseringen skal se ut etter at en er ferdig. Det kan gå bra å ta alt i «et jafs» dersom summen av kostnader ikke overstiger det som inntektene kan bære, men om ønskene er for dyre, må en enten kutte noe eller fordele investeringen mer over tid. Dette er og blir spesielt tydelig på gårder med små og mellomstore kvoter, men som ønsker seg kostbare løsninger på linje med de store gårdene.